Arlette Rouge

Lana Paic og Kirsti Ulvestad

Akrobatikk/performance.

Som barn lar vi oss fascinere av eventyr om troll, Askeladden og de tre bukkene bruse. Karakterene blir virkelige gjennom vår egen fantasi, og det gjør ingenting at vi vet at de er oppdiktet. Når vi blir eldre mister vi litt evnen til å la oss fenge av historier som åpenbart ikke er sanne.
Gjennom denne forestillingen vil Lana Paic og Kirsti Ulvestad hente tilbake fascinasjonen for det uvirkelige ved å gjøre en dukke levende. Dukken har et skummelt, urovekkende utseende. Han ser ut som en innskrumpet gammel mann, en død mann? Lana beveger dukken over gulvet som om han var levende, og det ser så ekte ut at man et øyeblikk tror at han beveger seg selv, tar på henne og reagerer på hennes bevegelser. Hun ønsker at publikum virkelig skal føle at dukken er levende.
Forestillingen er åpen for tolkning av publikum. I de ulike scenene der Lana beveger seg sammen med dukken, kan forbindelsen mellom de to kan handle om hva som helst. De kan bringe frem følelser av kjærlighet, avsky, ensomhet, sorg, lykke og død. Kunstnerne ønsker at ungdommene skal bli overrasket over at de følte noe, at de ble rørt av forestillingen, og at den bevarer en åpenhet i uttrykket.